Åpningskampen

En tilsynelatende sikker ledelse ved halvtid smuldret bort for Topbridge 5 i kampen mellom en annen av finalens favorittlag, Vikersund. Lagene vant stort i en halvrunde hver, og dermed er vi like langt i dysten mellom de lagene.

Arrangørens lag (Bergen Akademiske) tok full pott mot Kolbotn (20 VP).

De unge spillerne på Studentenes lag fikk etter hvert overtaket mot Topbridge 3 og innkasserte en klar seier, 17,72-2,28 VP.

I den fjerde kampen vant Stavanger en relativt jevn kamp mot Lundamo.

I mesterskapets andre runde blir kampen mellom Bergen Akademiske og Studentenes overført på BBO. Det er vel som det bør være, etter første runde er de to lagene nr. 1 og 2 på listen! '

Arrangørens hjemmeside på internett finner du her.

Og her er linken til Live Update

 

 

 

 

Lagfinalen er i gang!

I Bergen startet lagfinalen i morges, og mesterskapet avsluttes lørdag kveld.

Åtte lag stod på startstreken, og de skal spille en kamp mot hver av de andre lagene (syv runder). To av dem regnes av de fleste som de store gullfavorittene, Vikersund BK og Topbridge 5. De to lagene møttes i aller første kamp.Topbridge fikk en knallstart på mesterskapet og ledet med 42-11 etter første halvrunde.

Arrangørens lag gikk knallhardt ut. Debutantene fra Kolbotn BK fikk et tøft møte med dette nivået da bergenslaget dundret løs og ledet med uvanlige 71-8 ved halvtid. Jeg er sikker på at Kolbotn kommer sterkere tilbake når de har blitt varme i trøya. Mitt tips blir at de ikke går gjennom denne finalen uten å vinne minst en kamp! 

I de to andre kampene var det jevnt i starten. 

Det vil selvsagt komme noen spill i denne bloggen. Undertegnede har imidlertid sagt ja til å bidra i mesterskapsbulletinen også, og der kan du finne spill referert både av meg og andre skribenter. Bulletinene finner du her.

Mesterskapets web-side med alt av informasjon finner du her.

Vi vil følge mesterskapet nøye, i alle fall når det ikke er natt her jeg befinner meg (New Zealand). Det overføres kamper på BBO, så følg med selv om du ikke har anledning til å være i Bergen!

Lagfinalen - stille før "stormen"

Torsdag 25.5. starter finalen i NM for klubblag i Bergen med Bergen Akademiske BK som arrangør.

Både undertegnede (i en tidligere artikkel her i bloggen) og Nils Kåre Kvangraven (kvangraven.no) har kastet oss uti det og tippet hvordan det vil gå. Begge vi to har mest tro på Vikersund BK og Topbridge 5 når det snakkes om gullfavoritter. De to lagene møtes for øvrig i aller første runde torsdag morgen, kanskje en tidlig "finale"?

Finalefeltet er imidlertid åpent, og det bør ikke sees bort fra mulige overraskelser, muligens også i gullkampen.

Her er tidsplanen for finalen som avsluttes lørdag kveld:

All informasjon, resultater idet de er i gang, presentasjon av lagene, systemkort for de forskjellige parene, kampprogram, link til bulletin og mye mer finner du på arrangørens hjemmeside, her.

Bulletinen er det Mathias Beyer som vil ha ansvaret for, og han vil få hjelp av flere dyktige skribenter, bl.a. Jon Sveindal.

Så fra torsdag morgen er det bare å benke seg foran PC'en og følge med på BBO for de som ikke befinner seg i Bergen mot slutten av uka!  

Poengløs bruk av konvensjoner

Det er bra å ha gode meldekonvensjoner på repertoaret. Mange synes imidlertid å glemme at konvensjonene er verktøy som skal brukes kun når vi har bruk for dem, ikke som en "show off" fordi vi er stolte over det fine vi har på systemkortet vårt!

Hvis man bruker en konvensjon uten egentlig å ha bruk for den gis det informasjon, men det er ikke informasjon vi selv har nytte av hvis vi allerede vet hva sluttkontrakten bør være. Paradokset er at hvis vi gjør slikt så gir vi motparten informasjon som kan være nyttig for dem for å finne motspillet, og vi står i fare for å få et dårligere spill enn om vi gjør det enkelt og melder det vi kommer til å ende i uansett. Vi kan altså få et dårligere spill FORDI vi har en god konvensjon på repertoaret!

Det kan også være slik at ved å bruke en konvensjon, for eksempel overføring, så kan sluttkontrakten komme på feil hånd. For å unngå slikt må det brukes logikk, og ikke automatisk bruke en eller annen konvensjon. Her skal du få se et eksempel fra en turnering forleden. Spillet ble gjengitt i en artikkel fra en turnering i New Zealand. Artikkelforfatteren forteller kun det triste som skjedde, men han berørte ikke det opplagte faktum at fadesen lett kunne vært unngått.

Ser du poenget i denne meldesituasjonen?

Giver øst, N/S i sonen


Makker på østs plass åpner med 1 grand som er 12-14hp. Dere spiller ganske standard over grandåpning, med Stayman og overføring. Hva melder du?

I slike situasjoner, med "enkle" kort er det alltid en viss fare for å melde for automatisk uten å tenke gjennom hva som kan være et poeng. Mange vil ta fram 2 ruter - overføring - med vests kort, og over østs neste melding si 4 hjerter.

Slik så Ø/V sine kort ut:

 

4 hjerter er riktig kontrakt, men det er soleklart at utgangen helst bør spilles av vest. Og det kan vest se på sine egne kort. Det må være bedre å få utspillet opp mot vest sine kort enn eventuelt få et farlig gjennomspill i en av de sorte fargene. Selvsagt kunne det vært slik at øst hadde en ruterkombinasjon som de ikke ville likt å få gjennomspilt i utspillet, men det er nok større sjanse for at det er bedre å ha vest som spillefører. Derfor burde vest ha meldt 4 hjerter direkte over østs grandåpning. Sånn kan det av og til være også om man spiller sterk grand, men selvsagt er de oftere at svarhånden passer best som spillefører når man bruker svak grand. Hvis svarhånden er like sterk eller sterkere enn åpningshånden er det ingen grunn til at åpneren skal bli spillefører! (Dette kan av og til være en ulempe for de som spiller med overføring som svar på 1 kløveråpning også, f.eks. hvis svarhånden er sterkere enn en minimums åpner)  

Her er historien som ble fortalt fra den nevnte turneringen forleden:


Vest spilte "autobridge" og overførte, så øst ble spillefører i 4 hjerter.

Det kunne godt vært slik at nord hadde A-Q i spar, og syd dobbelton, men slik kortene så ut kunne Ø/V kommet fra vests litt "sløve" melding. Men syd var i det kreative hjørnet og spilte ut liten spar! Spillefører kan neppe lastes for å legge lavt fra bordet, og nord vant stikket for spar dame. Spar kom tilbake til esset, og mer spar fra syd gjorde at nord fikk stjeling i tredje stikk. Tre stikk til forsvaret allerede, og Ø/V var allerede inne for et dårlig spill siden det var parturnering.

Jeg synes øst gjorde et bra forsøk på å reparere skaden da han etter denne starten toppet trumfen. Om nord hadde hatt K-10 dobbel fra start ville han fått ti stikk, det samme som alle de andre. Men da det viste seg at syd hadde trumfkongen som etter dette ga stikk ble det en nitrist bet. Øst var inne på noe. 4 hjerter med ti stikk ville gitt bare 12% score, ganske logisk da N/S egentlig ikke kan få mer enn to stikk i 4 hjerter. Hvis vest hadde meldt 4 hjerter direkte ville det blitt +450 til Ø/V i stedet for -50, eller +420 som heller ikke ville blitt noe gladspill (noen fikk faktisk tolv stikk i 4 hjerter etter det kreative utspillet av spar dame, som ikke akkurat fungerte like bra som syds kreativitet, liten spar i utspill unna esset). 

Poengløs eller feil/unødig bruk av konvensjoner skjer ganske ofte i spill hvor det ikke er bruk for konvensjonen (man vet allerede hvor man skal). Husk at du ikke får stilpoeng i bridge! Det er ikke noe ekstra å hente på å melde seg frem til sluttkontrakten på en "fin" eller avansert måte. Tvert om, kanskje får du færre peong hvis du melder "fint"! Andre ganger, som i vårt eksempel må det brukes litt logikk for å se at konvensjonsbruken ikke er nyttig.   

 

 

Spesielle avtaler

Ambisiøse makkerpar har som regel en mengde systemavtaler. En ufordring blir selvsagt å huske dem.

De som virkelig satser, landslagsspillere for eksempel, trener derfor mye utenom når de spiller sammen. Men uansett hvor mye man trener kommer det plutselig situasjoner som ikke er avtalt.

Eksempelet i denne artikkelen er fra landskampen mellom Nederland og Norge forleden.

De tre norske parene fikk knalltøff motstand i Utrecht, Nederland er tross alt blant favorittene i det kommende VM.

De norske viste imidlertid at de ikke ligger langt bak verdenseliten. Landskampen var meget verdifull trening for dem.

Christer Kristoffersen hadde et interessant innlegg på Facebook, et slags reisebrev fra turen til Nederland. En av tingene han førte opp på minussiden for de norske spillerne var nettopp posisjoner som oppstår hvor de ikke har gode nok avtaler.

Allan Livgård fortalte meg også et spill som du kan ta stilling til her. Hvis du og makkeren din har en klar avtale i denne posisjonen er dere sannelig godt samspilte!

Du sitter syd, og meldingene går:

Det spiller i dette tilfellet egentlig ingen rolle hvordan soneforholdene er. Du kommer til å melde uansett, og det som er spørsmålet er hvordan meldingene dine kommer til å bli oppfattet av makkeren din.

En mulighet er rett og slett å melde inn 4 hjerter. Men det kan bli temmelig dumt, for makker passer helt sikkert om han har veldig kort hjerter, og da kan det godt hende vi heller burde vært i ruter- eller kløverkontrakt.

Alternativet er å doble. Det er mer fleksibelt. Kanskje har makker en spar «stack» og kan passe. Kanskje kan makker melde 5 i minor som trolig er bra om han gjør det. Kontrakten kan vel kanskje også hete 3 grand.

Men hva gjør du om makker kommer med den mest sannsynlige meldingen, 4 i minor?

Det var nettopp det som skjedde i Utrecht, Terje Aa svarte 4 ruter på makkerens dobling.

Hva nå?

Livgård meldte 4 hjerter og mente det som en «flexi-melding» (en slags «choice of contracts).

Terje hadde imidlertid en annen oppfatning av dobler fulgt av 4 hjerter neste gang. Han trodde et makkeren hadde for sterke kort for kun å melde inn 4 hjerter med det samme. Og det er jo nettopp hva dobling fulgt av fargemelding er i standard doblingsteori. Så han løftet til 5 hjerter som en sleminvitt med disse kortene:

Det er lett å si med fasit i hånd at Aa skulle passet. Men om det er som han tror, at syd har «oversterke» kort, så er syd veldig sterk, for med mange temmelig sterke hender og hjerterfarge ville han nok bare gjort det enkelt og meldt inn 4 hjerter. Det (4 hjerter direkte) må åpenbart også innebære sterke kort, innmeldingen er tross alt på firetrinnet! Så dobler fulgt av 4 hjerter viser knallkort om situasjonen er å vurdere slik Aa trodde den var.

Å passe er det en gambling like mye som å gå videre, og ikke sjelden vil makker da snelle hjem tolv-tretten stikk på sekunder i kontrakten 4 hjerter.

Da spillet forekom hadde jo 5 hjerter gode sjanser. Det kom singel ruter ut fra vest som tok med seg østs tier fra J-10-x-x, men dessverre hadde utspilleren trekorts trumf så det ikke hjalp å kutte på ruter 8 (måtte bevare en stor trumf hos nord som inntak til ruterstikkene).

Bet i 5 hjerter når det egentlig er en normal utgang er alltid nitrist, og spillet medførte en del diskusjon etterpå.

Hvordan er det best å bruke det i denne meldesituasjonen?

Det kan ha noe for seg å definere posisjonen på begge disse måtene, så dette er nok kun et avtalespørsmål. Men jeg tipper svært få av selv veletablerte topp-par har klar avtale for denne situasjonen.

Det er mye å si i favør av sånn som Livgård tenkte om situasjonen, at 4 hjerter i neste runde var litt sånn fleksimelding. Men jeg må innrømme jeg uten spesiell avtale (og det har i alle fall ikke jeg med noen makker) hadde trodd det samme som Aa gjorde, at syd var kjempesterk.

Spørsmålet blir kanskje hva som er mest frekvent. Selv tror jeg kanskje det er viktigere å få vist den kjempesterke hånden med lang hjertefarge ved å doble først, så melde hjerter.

Nederland - Norge

Nederland møtte i helgen Norge i treningskamp i Utrecht. Kampen fungerer også som en del av uttakskriteriene for Nederlands uttak av landslag til Bermuda Bowl i Lyon i august, et mesterskap Norge ikke er kvalifisert til.

For Norge stilte Christian Bakke, Steffen Fredrik Simonsen, Allan Livgård, Terje Aa, Christer Kristoffersen og Erik Berg.

Det ble kjempefin matching for det norske laget mot en naturlig meldaljekandidat i VM. Nederland vant, men de norske spillerne ga dem skarp motstand.

Opptatt på annet hold fikk ikke jeg sett så mye på kampen som ble overført på BBO.  Jeg "bakspilte" imidlertid nest siste sett. Da var det i noen spill veteranen på dette norske landslaget, Terje Aa som gjorde mest rett, begge gangene var kontrakten 4 spar. Med forbehold om at det som ble vist på BBO er riktig gjengitt bommet to spillere på de poengene du skal nå få se, men Aa gjorde det riktige hver gang.

Verdensmester (2011) Luuk Verhees var i 4 spar og fikk hjerter ut fra Christian Bakke, til liten, sekseren og esset. Nederlenderen startet bra med å slippe rundt kløver 10 til østs dame. Tilbake kom kløver.

Nå er situasjonen som kopiert fra en bok om eliminasjon og innspill. Nords to hjerter trumfes hos syd, syds tredje kløver hos nord, og A-K i trumf tas underveis. Om det passes på at syd er inne etter dette kan det spilles ruter for å slippe inn øst som må gi ruterfavør eller spille til dobbeltrenons. Men Verhees rotet det til med timingen. Da han skulle trumfe den siste hjerteren "glemte" han å ta den andre store trumfen før han tok den andre hjerterstjelingen:

 

Alt han behøvde å gjøre i denne situasjonen (han har nettopp trumfet kløver knekt) var å ta for spar konge, så trumfe hjerter dame og spille ruter. Vests kort dekkes billigst mulig, og øst blir innspilt og må gi favør.

Verhees glemte altså å ta for spar konge. Da han stjal hjerter dame og spilte ruter til øst kunne Steffen Fredrik Simonsen spille hjerter til dobbeltrenons, for idet syd stjal kunne Bakke stjele over med damen, og nord måtte stjele over den. Dermed ble det intet ruteravkast fra nord. Med en kløvertaper og TRE (!) rutertapere ble det en bet.

Terje Aa hadde ingen problemer i dette spillet. Hjerter og kløver ble eliminert, spar A-K tatt underveis, og dette ble sluttposisjonen:

Aa spilte altså ruter 10. Vest dekket, nord dekket med kongen og esset vant stikket. Så måtte øst spille ruter tilbake og gi nord for ruter 9, eller hjerter til dobbeltrenons som gir stjeling hos syd mens en ruter forsvinner hos nord - ti stikk. (I diagramsituasjonen kunne Aa godt ha spilt liten ruter til nieren eller syveren med samme resultat)


God bridge av Terje Aa i Nederland

Ikke lenge etter var det en motspillsprøve i 4 spar som måtte løses.

 

Ved alle bord ble det spilt 4 spar. Den ser ganske bra ut siden sparfargen sitter så snilt, 3-2 med kongen i saks. Det er bare to rutertaper og en spartaper ser det ut til.

Ikke der Livgård-Aa spilte motspill.

Aa spilte ut ruter 10 til Allan som tok ett stikk til i ruter før han fortsatte han med den tredje ruterhonnøren. Aa så ned på det der bordet (vest), og ganske riktig konkluderte han med at det ikke fantes noe bedre tidspunkt å sette i trumfknekten, i et stikk hvor makkeren ikke behøvde å følge med trumf...

Det var det som skulle til, vest måtte trumfe over, og da var Livgårds 10-8-3 blitt til to trumfstikk!

Med to trumfstikk til nord ble det altså en deilig bet i 4 spar.

Ved de to andre bordene jeg så på kastet syd en hjerter på den tredje runden ruter. Da var det ingen problemer for spillefører. Han fikk lov å trumfe lavt, så kløver til knekten, spar til damen og spar ess. Alt forsvaret kunne få i tillegg til de to ruterstikkene var ett trumfstikk til nord.

(ps. Jeg tror det er riktig at det neppe kan koste noe å sette i trumf knekt som Aa gjorde. Men kanskje burde nord ha spilt en liten ruter i tredje runde for å presse syd til å trumfe?) 

 

 

USA og EUROPA - er det to nasjoner?

NEI! 

Europa er en verdensdel. Verdensdelens territorium fordeler seg på 46 suverene stater.

European Union er heller ikke ett land, på samme måte som USA - også en union - faktisk er å betrakte som en nasjon. Det er da en stor forskjell her fortsatt? Uten å starte en diskusjon om EU, eller ved hjelp av historiske, kulturelle og politiske facts forsøke å forklare at Europa faktisk fortsatt er en haug med veldig forskjellige, selvstendige nasjoner, må det være lov å si imot amerikanere som tydeligvis har begynt å se på Europa som en nasjon.

Disse tankene kom da jeg leste en tråd på bridgesiden www.bridgewinners.com i forbindelse med at USA har kvalifisert sine lag til VM i Frankrike i august.

USA har i alle år hatt retten til å stille to lag i hver klasse i VM. For alle andre enn amerikanere har det virket litt pussig og kanskje urettferdig. Men vi har stilltiende akseptert det. Jeg, og mange med meg, blir dog litt irriterte når amerikanerne seriøst sier de har for lag med, og at det er urettferdig at Europa kan stille med så mange lag! Riktignok er USA en av verdens største bridgenasjoner, og med sin enorme bredde i toppen muligens også verdens beste bridgenasjon. Men arrogansen er til å bli kvalm av når de på ramme alvor uttrykker at de synes de er så gode at de burde få ha med enda flere lag enn de to lagene de allerede har etter de eldgamle reglene.     

 

USA 2: Grue, Pepsi, Fleicher, Moss, Martel og Rosenberg.

Etter at team Nickell (Nickell, Katz, Meckstroth, Rodwell, Levin og Weinstein) vant retten til å være USA 1 i Bermuda Bowl, sikret team Fleicher seg retten til å være USA 2. Nickell er utvilsomt et av verdens beste lag, men andrelaget er også knallsterkt. Det vil ikke være noen sensasjon om det er USA 2 som til slutt står på toppen av pallen i Lyon.

En annen regel fra gammelt av er at de to lagene fra USA ikke kan møtes i finalen. Så hvis begge er videre etter Round Robin og to Knock Out kamper må de møtes i semifinalen. Dette var vel bestemt slik for at de ikke skulle bli ren USA dominans, og i gamle dager var Bermuda Bowl på en måte å anse som en stormatch mellom USA og Europa. Det var ikke få finaler som ble spilt mellom spesielt Italias The Blue Team og USA.

Er det ikke greit nok sånn som reglene er, da? Jeg er ikke av de (få) som hevder at USA kun burde få stille med ett lag. Men å gå til den andre ytterligheten å si at "vi er jo så gode, vi, at vi burde få stille med flere lag, sånn som Europa" blir litt som da England ikke ville være med i det første fotball-VM fordi de andre var så dårlige at det ikke var noe poeng å arrangere noe slikt mesterskap. 

På Bridgewinners kom det i gratulasjonstråden for USA 2 sin triumf flere kommentarer fra amerikanere som sier de synes det er urettferdig at "bare" to USA-lag får stille i VM. Overaskende nok var det svært få som sa i mot. Her er et par av kommentarene som etter min mening oser av arroganse: 

"Too bad USA is not allowed an extra team."

"One reason Europe has done well is that it is allowed to enter more teams."

Kun en mann sa ordentlig i mot, engelske David Gold. Som en bridgens Dr. Stockmann (En folkefiende) dundret han løs, først med kraftig, engelsk sarkasme:

"It is unfair that countries other than the USA are allowed to compete for the World Championship, yes. Someone fix the rules!"

Gold var videre saklig nok, og han til og med unnskyldte seg for å ha "hi-jacked" gratulasjonstråden. Hans hovedpoeng var at Europa ikke er bare ett land:

 "I don't object to USA getting two teams actually but I am surprised that such educated people talk about Europe as though it is the United states of Europe! (verses the United States of America). When Germany won the last world cup (soccer), do you think we all took to the streets of London waiving Bratwursts!?"

Nettopp! Vi er faktisk fortsatt en haug med selvstendige nasjoner her i Europa. Det kan ta hundrevis av år før vår nasjonale identitet blir at vi føler oss som Europeere heller enn som nordmenn, tyskere, engelskmenn osv., hvis det da skjer i det hele tatt noen gang (jeg tviler).

Vi nordmenn holder med norske lag, og jubler vel egentlig ikke mer om en annen europeisk nasjon vinner enn om en nasjon fra en annen verdensdel står på toppen. Hvis vi ikke gjør det så bra selv så kanskje vi holder litt mer med våre naboer enn andre land, i alle fall kan vi heie på danskene (og finnene og islendingene), og kanskje til og holde med svenskene på noen tidspunkt hvor vi ikke er opptatt av å "hate" dem .

 

 

Er avanserte konvensjoner bare bra?

Joda, å bygge ut systemet sitt er i utgangspunktet en god ting.

Å ha mange, gode avtaler for å kunne melde mange forskjellige håndtyper med styring vil gi poeng. Men det er noen fallgruver med å spille avansert.

For det første må avtalene huskes. Ikke sjelden glemmer en eller begge en konvensjon som sjelden oppstår, og det kan fort føre til grusomme tapsspill, et trist paradosk siden man altså taper poeng fordi man har en god konvensjon på repertoaret!

For det andre kan en jungel av konvensjoner og avtaler noen ganger overskygge det enkle og logiske.

I gamle dager greide vi oss ganske bra med vanlig Blackwood. Da Key Card Blackwood kom for mange år siden – eller fem ess Blackwood som mange kalte det - kom det en liten stund argumenter som at "da kan vi ikke melde fine slemmer som KUN avhenger av en finesse i trumf, for eksempel om trumffargen var AQJ10x mot 98xx hvis det manglet kun ett ess utenom, resten var tett. Dette fordi svaret på Key Card ville vise at det manglet to Key Cards, og det kunne jo være to ekte ess.

Men skeptikerne til det nye, litt mer avanserte tidde ganske raskt stille. Fordelene med Key Card Blackwood var bare alt for mange.

Nå er tilsynelatende "alt" Key Card for de fleste makkerpar. Det behøver ikke være slik, og det kan være en fordel med noen håndtyper at bare antall ekte ess vises. Kongen i det som blir trumffargen når det skal svares på 4NT behøver ikke ha noen betydning verken for lilleslem, eller faktisk også for storeslem av og til. Det skal du snart få se et eksempelet på.

Noen bruker ekstra avanserte former for ess spørring, for eksempel CRO-Blackwood (color-rank-odd) hvor man før vite eksakt hvilke ess makkeren har. Andre har faktisk seks-ess Blackwood på repertoaret! Hva er det?

Det er når makkerparet har meldt og støttet hverandre i to farger (for spesielt interesserte, se her), det heter egentlig Six Aces Roman Key Card Blackwood.

Alt dette er kanskje vel og bra, og de som er edsvorne tilhengere av slikt har gode eksempler og argumenter på lager. Men så er det nå en gang slik at det enkle kan godt være det beste. I en turnering denne uken kom et spill hvor enkel fire ess Blackwood var tingen. Og i meldesituasjonen som oppstod er det vel egentlig ikke noen god grunn til å spille 4NT som Key-Card? (Giver syd, alle i sonen)

 

Er dette Key Card Blackwood? Og i tilfelle svaret ditt er ja, hvorfor?

"Hvorfor" spør jeg her fordi i denne meldesituasjonen er det uhyre enkelt å fastsette trumfen. De aller fleste har en eller annen konvensjon for å kreve til utgang med støtte i åpnerens farge, vanligvis Stenberg over majoråpning. Det tar bare en melderunde, eller noen få sekunder å fastsette trumfen for så å melde 4 grand som Key Card Blackwood hvis man har fått utlevert en ren "Key Card hånd", noe som egentlig skjer veldig sjeldent. Som oftest har man grunn til å ta det litt med ro med gode kort.

Nå er det heller ikke ofte man har bruk for fire-ess Blackwood, men å avtale alt (for eksempel sist meldte farge hvis ikke noen farge er støttet) som Key Card Blackwood er rett og slett latskap hvis det finnes en enkel måte å fastsette trumfargen på. Vi har neppe så dårlig tid at vi ikke kan ta med oss en melderunde til på veien?

Så blir spørsmålet: når har vi bruk for simpel 4-ess Blackwood? Sjelden, men det skjer. Og det skjedde altså i en parturnering denne uken:


Syd hadde absolutt fått utlevert en meget spesiell hånd, og ikke skal jeg hevde at dette er frekvent! Litt overraskende åpnet makkeren med 1 spar! Nå kan selvsagt syd melde litt frem og tilbake og forsøke å få fastsatt ruter eller hjerter som trumf. Men det er ikke sikkert det lykkes...

Det enkle er ofte bra. Hvis man her spiller med fire-ess Blackwood må man gå den ikke akkurat så lange omveien om 2 grand - Stenberg - hvis man ønsker å bruke Key Card Blackwood. Hvis 4 grand direkte over 1 spar er Key- Card er syd i trøbbel om han får to Key Cards fra makkeren. Det kan være spar ess og kløver ess hvor storelslem er opplagt, men det kan også være A-K i spar nord har! Da blir storeslem litt for dumt om motparten casher kløver ess...

Eksempel 1


Her viser nord på 4NT (hvis "alt" er Key Card uten at en farge er støttet) to nøkkelkort, og syd vet ikke hva han skal gjøre.

Eksempel 2


Her har nord en svakere åpning, men han har det som behøves, de to sorte essene. Hvis syd kan få spurt etter ANTALL ESS er han på trygg grunn og kan melde storeslem (i grand).

Merk altså at i eksmpel 1 har åpneren er klart sterkere hånd enn i eksempel 2, mens syd har den samme hånden i begge eksemplene. Men det er i eksempel 2 at det står i storeslem. Det er bare om å gjøre å finne det ut!

Da spillet forekom forleden, og ga inspirasjon til å skrive om dette ble det diskutert blant spillerne. Jeg innså raskt at dette ikke er frekvente saker. Men at det har noe for seg å definere noen slike situasjoner er opplagt.

Er hopp til 4 grand alltid et spørsmål?

Det er for eksempel mange som spiller med at et hopp til 4 grand alltid er Blackwood, og for de fleste Key Card med sist meldte farge som trumf om ingen farge er støttet. Men å spille det slik er i de fleste situasjoner meningsløst, og ren latskap. For du kan godt ha bruk for 4 grand til å vise noen annet (se nedenunder), og i de fleste sånne situasjoner kunne han som hoppet til 4 grand simpelthen ha støttet makkeren i en kravsituasjon for dermed å fastsette trumfen, og så kan han i neste runde bruke Key-Card. Dermed kan vi få med oss to ting. Fordi:

De situasjonene jeg her tenker på er ofte om åpneren har vist to farger, og svareren ikke har tilpasning til noen av dem, men en sterk nok hånd til at det kan stå slem. Det er vanskeligere å melde slike hender enn de med tilpasning hvor man jo bare kan støtte (i en kravsituasjon), eller melde 4.farge krav og så støtte!

Så hva kan 4 grand brukes til i en slik situasjon? Jeg mener det kan være mer bruk for det til å si at han som hopper til 4 grand sier han rett og slett er for sterk for 3 grand, at slem kan stå. Altså er det en generell sleminvitt uten trumfstøtte. Hvis man har trumfstøtte, hvorfor ikke ta seg tid til å avgi en støttemelding først?  

Team Nickell blir USA 1 i VM

I USA sin uttakningsturnering (trials) ble det Team Nickell som vant finalen om retten til å være USA 1 i Bermuda Bowl som går av stabelen i Lyon, Frankrike i august. Førstelaget blir en av de store gullfavorittene i mesterskapet. 

USA 1: (f.v.) Steve Weinstein, Nick Nickell, Ralp Katz, Eric Kokish (coach), Jeff Meckstroth, Erik Rodwell og Bobby Levin.

USA har som vanlig som eneste nasjon to lag med i Bermuda Bowl. De beste av de andre lagene som har vært med i en lang og tøff trial spiller om retten til å være USA 2. Også andrelaget blir uansett hvem det blir så sterkt at det vil være et av favorittlagene.

Eric Rodwell ga et intervju etter at laget hans hadde sikret seg retten til å være USA sitt førstelag. Link til det intervjuet finner du her.

Flaks og uflaks

Her er et par morsomme spill fra en parturnering lørdag. Begge spillene førte til masse diskusjon i pausen, og det typiske er at alle glemmer at disse store spillene ikke gir flere matchpoeng enn en lusen 2 kløverkontrakt, eller en sliten 1 grandkontrakt i de andre rundene. Men det tekniske i disse spillene var interessant, både i meldinger og spill.

Fruen, Faith Tislevoll og undertegnede trener flittig før Åpent EM i Italia i neste måned hvor vi skal spille mixturneringene sammen. Derfor var vi spente på om systemet sitter, og i dette spillet var jeg veldig fornøyd da blindemann kom ned, men bare i et par sekunder.


Slik gikk meldingene:


2NT var kun et spørsmål om det var tre eller fire trumf i støtte, og om det var en minimums eller maksimums hånd for 2H. Syd viste med 4 hjerter fire trumf og maks innefor 12-14 intervallet. På KeyCard Blackwood viste syd ett Key Card, og da jeg storeslemsinviterte med 5 NT syntes Faith hun hadde de riktige kortene og sa 7 hjerter selv om hun var litt bekymret for trumfen. Men 5NT hadde jo forsikret om at alle nøkkelkortene var på plass og at trumfen var god nok. Godt meldt? Kanskje...

Da blindemann kom ned var jeg fornøyd, 7 hjerter er en god kontrakt. Hvis trumfen sitter 3-2 er kontrakten nedlegg, en ruter- eller kløverstjeling gir det femte trumfstikket og det er tretten enkle. Selv om hjerteren sitter 4-1 er det sjanser om øst har singel tier eller knekt. Jeg tenkte på å si 7 grand, men trodde et stjelestikk på en av hendene kunne være det trettende. I 7 grand er det mer som må sitte, så jeg var altså ganske fornøyd - i ca. to sekunder...

For da jeg spilte trumf i andre stikk etter spar ut viste det seg at det satt slik:

7 hjerter var dødsdømt, to sikre trumftapere, -200.

Hva med 7 grand?

Den står faktisk, hvis spillefører gjetter ruteren. Etter spar ut i 7 grand spilles en runde hjerter. Idet den sitter så grusomt innses at de andre fargene må sitte snilt, eller en skvis kan muligens oppstå.

La oss si spillefører etter en hjerterrunde tar tre runder kløver og oppdager at øst som har fem hjerter også holder kløveren. Da må ruteren løses med fire stikk for å først å komme til tolv stikk. Vest må ha mange ruter, for han har vist kun to kløver og ingen hjerter. Det går an tråkke feil i ruter ved å spille damen først for så å ta dobbelfinesse i håp om at vest har fem ruter. Men hvis det spilles ruter ess og ruter til damen kommer knekten på fra øst, og da gir en ubesværet ruterfinesse med nieren fire ruterstikk i den fargen, og tolv i alt. Og da er det duket for skvis! Den fjerde ruteren tas, og dette er igjen:

Øst må på dette tidspunkt holde tre hjerter og kløver knekt. Da kommer spar til syds ess, og øst er ferdig, enten må han kaste kløver knekt eller gi opp hjerteren.

7 hjerter med to bet var delt bunn. To par hadde meldt og vunnet 7 grand. Vi mumlet vel noe om uflaks før vi gikk videre til neste runde, men så kom en kraftig dose flaks allerede i neste spill!.

Riktig kontrakt Ø/V er her 6 hjerter. Den står, men det går godt an å spille den bort. Hvis det spilles hjerter konge og hjerter til finesse med knekten ramler det sammen siden sparfargen sitter så forferdelig, og nord kan også få en kløverstjeling i neste stikk. Hvis hjerteren toppes går det bra slik det sitter, men det kan bli problemer om hjerteren sitter fjerde i saks. 6 hjerter er uansett en fin kontrakt, og den vinnes greit om trumfen toppes.

Mot oss hadde vest større ambisjoner. Etter at Faith hoppet inn med 3 kløver over østs 1 spar gikk vest litt berserk og stoppet ikke før 7 grand! Om den står er det nok litt flaksbetont. Det er enkelt om sparfargen sitter 3-3. Vår venn var ikke så heldig, og da han mistet kontrollen fullstendig endte det med tre bet.

Ser du med alle kortene åpne at 7 grand kan vinnes?

Det kommer ruter dame ut vunnet av vest mot den ambisiøse kontrakten 7 grand. For å vinne må nok normalt sparen sitte rundt. Det koster kansje ikke noe å toppe hjerteren først? Siden den da gir fire stikk slik det sitter er det tolv via en ganske markert kløverfinesse. Spillefører tar først de fire hjerterstikkene. Da er dette igjen:

 

Idet det nå spilles kløver til finesse og A-K i kløver er nord i trøbbel. Han må holde fire spar, og det blir kun plass til en ruter hos han. Men hvis syd ikke allerede har kastet en ruter har han ruterhold med syveren tredje opprinnelig! Men så kommer A-K-Q i spar. Alle skal ned på kun to kort, og syd sitter med kløver dame og 7-4 i ruter. Vest har kløver knekt og K-3 i ruter, og nord har singel ruter på dette tidspunktet, for han måtte jo holde sparen. Hvis syd kaster kløver dame på den tredje sparhonnøren forsvinner ruter 3 fra vest, og hans to siste kort står. Hvis syd kaster en ruter forsvinner kløver knekt, og vest tar de to siste med ruter konge og ruter 3! 

 .

 

Lagfinaletips - et gløtt i glasskula

Det nærmer seg lagfinale, et av de største høydepunktene på den norske bridgekalenderen. 

I dag skal jeg forsøke å tippe hvordan det går i en tilsynelatende veldig åpen finale som går av stabelen 25. - 27.mai i Bergen, med Bergen Akademiske Brrdgeklubb som arrangør.

Jeg bryr meg ikke med å gå inn i dype analyser, statistikk og slikt, sånn som min ivrige blogg-skribent-kollega Nils Kvangraven ofte gjør (men han treffer egentlig like dårlig med tipsene sine uansett…). Mine tips blir bare synsing. De jeg tipper lavt på resultatlisten får ta det med godt humør og gjøre tipsene mine til skamme!

På arrangørens Facebook-side (som du finner her) og den offisielle mesterskapssiden (her) har det begynt å tikke inn presentasjoner av lagene (med bilder), hvor litt om spillernes meritter er beskrevet. Det er mange debutanter i årets finale og flere av storlagene som vanligvis herjer i 1.divisjon har ikke kommet seg til finalen. Dermed tror jeg faktisk alle finalelagene har en sjanse til å ende på pallen, men det er kun to lag jeg er temmelig sikker på at sikrer seg medalje.

Det er også et poeng at det er et rekordstort antall kvinner som skal spille denne lagfinalen. At finalefeltet består av syv damespillere er svært hyggelig. 

Her er mine tips for de enkelte klubbene som allerede har gjort en fremragende innsats ved å spille seg frem til finalen:

Lundamo BK (Thorbjørn Helgemo, Stig Andresen, Per Haltbrekken og Arnfinn Helgemo)

Et lag med flere (!) Helgemo’er burde vel være favoritter. Men selv om det er gode og erfarne spillere på dette laget er ikke DEN Helgemo'en som gjør alle lag han spiller på til favoritter med på Lundamo sitt lag. De vinner neppe finalen. Med maks innsats og litt hell kan det kanskje bli medalje. Mitt tips: 5.-7.plass.

______

Kolbotn BK (Torill Haakenstad, Bente Buan, Kjell Johnny Aspen, Jan Synnestvedt og Knut Karlsen)

Debutanter hele gjengen, og dette laget er kanskje en liten overraskelse i dette feltet? Kanskje kan de overraske enda mer i finalen? Uten å kjenne til spillerne så veldig godt kan det synes som manglende rutine på dette nivået kan bli utslagsgivende. Mitt tips: 6.-8.plass

______

Topbridge 3 (Vegard Brekke, Stig Martiniussen, Fredric Wilt, Håvard Larsen, Tor Ivar Bang og Jon Egil Furunes)

Erfarne spillere som ikke vil gjøre seg bort i denne finalen, og laget er vel en medaljekandidat. Men jeg tror det blir tøft å komme på pallen som nok blir deres naturlige mål, selv om «Turbo» Furunes har for vane å kapre medalje når han spiller NM. Mitt tips: 3.-5.plass.

 "Turbo" - en av de med flest medaljer i norsk bridge. Blir det nok en medalje i Bergen?

______

Bergen Akademiske BK (Helge Vaardal, Sven-Olai Høyland, Finn Fyllingslid, Erik Eriksen, Anders Dale og Bjarte Midtveit)

Arrangørklubben stiller med et lag som så vidt jeg vet har kvalifisert seg via klubben. Det hadde vært moro å se Jon Sveindal i denne finalen, men de som skal forsvare arrangørens ære har kvalifisert seg, og det fra en av landets beste klubber. Det bør vel tyde på medaljeambisjoner? Noen av spillerne er litt ukjente med dette nivået, men flere av dem har bra erfaring fra høyt nivå, først og fremst eldstebor Sven-Olai Høyland som er en medaljegrossist. Jeg tror det blir i hardeste laget for arrangørlaget, de havner trolig midt på treet. Mitt tips: 4.-6.plass


Kan Sven-Olai Høyland tukte bror Sam-Inge (Topbridge 5) og bringe arrangørens lag opp på pallen?

______

Stavanger BK (Tore Bårdsen, Are Nesdal, Geir Larsen, Bjørn Børre Leinan og Erik Eliassen)

Også erfarne spillere, mange med fine resultater å vise til. De blir medaljekandidater, men jeg tror ikke de når helt opp. Mitt tips: 4.-6.plass

______

Studentenes BK (Liv Marit Grude, Hilde Bjørkan, Tove Stoen, Anders Holmen Gundersen, Gunn Tove Vist og Christer Kristoffersen)

De unge spillerne fra Trondheim har imponert stort i rundekampene. Kan flyten fortsette i finalen? I så fall kan de bli farlige, de har vist at de kan slå hvem som helst. At de fire som laget egentlig bestod av tar med seg Gunn Tove Vist og Christer Kristoffersen er neppe noen svekkelse. De kjemper om medalje. Mitt tips: 3.-5.plass


To freske damespillere fra det fine studentmiljøet i Trondheim, Liv Marit Grude (t.v.) og Tove Stoen 

______

Vikersund (Vidar Smith, Sigurd Evjen, Øyvind Saur, Tormod Røren, Jon Aabye og Erik Eide)

Et veldig solid lag som trolig vil kjempe om gull her. Alt annet enn medalje vil være en skuffelse. Vikersunds spillere har vært med høyt oppe på det høyeste nivået i Norge i en årrekke, og en tittel bør kanskje være på sin plass nå? Stammen i laget er bunnsolid, og et lag som har med Jon Aabye blir alltid å regne med. Mitt tips: 1.-2.plass.


Det blir vel neppe mange sjanser for undertegnede til å "mobbe" tannlege Saur?

______

Topbridge 5 (Siv Thoresen, Kristoffer Hegge, Jo-Arne Ovesen, Sam Inge Høyland, Kåre Bogø og Steffen Fredrik Simonsen) 

Det eneste laget som på papiret kan matche Vikersund. Siv Thoresen styrer nok sine disipler inn til medalje, og det kan fort bli gull. Mitt tips: 1.-2.plass 

 

Ingen sensasjon om Siv Thoresen og hennes lagkamerater triumferer i Bergen

______

Jeg får vel driste meg til å foreslå en rekkefølge også, i alle fall for hvordan pallen bli seende ut:

1. Vikersund

2. Topbridge 5

3. Studentenes 


Da har jeg "lagt hodet mitt på blokka", over til deg Nils Kåre Kvangraven...

Jeg tror altså kampen om gull vil stå mellom Vikersund og Topbridge 5, og ifølge kampprogrammet møtes de to lagene allerede i første runde. Kamper fra lagfinalen vil selvsagt bli overført på BBO.

Lagfinalistene er klare

Alle 6.rundekampene i NM for klubblag er spilt, og her er resultatene fra siste utslagsrunde før lagfinalen.

Nøtterøy BK 1 - TopBridge BC 3 83 - 100

Vikersund BK 1 - TopBridge BC 2 117 - 45

Klepp BK 4 - Kolbotn BK 1 78 - 81

Kopervik BK 3 - Studentenes BK 1 66 - 75

Alta BK - Stavanger BK 1 67 - 80

TopBridge BC 5 - Bergen Akademiske BK 5 84 - 59

Sortland BK 1 - Lundamo BK 79 - 101

I tillegg vil arrangøren av finalen, Bergen Akademiske BK ha med ett lag i finalen.

Vi merker oss Toppbridge sin sterke innsats. De hadde med tre lag i 6.runde, og to av dem kom seg til finalen som spilles i Bergen 25.-27.mai. Arrangøren har en web-side hvor alt av resultaer, informasjon osv. vil bli lagt ut. Den finner du her:

Umiddelbart ser det ut til å bli en veldig åpen og jevn lagfinale. Det er ikke lett å peke på noen soleklare favoritter, men jeg tror Topbridge 5 og Vikersund kanskje er de heteste gulltipsene.    

Trondheim Cup - Lag

Studentenes BKs arrangement i Trondheim ble avsluttet søndag, og bridgehelgen som var 10 årsjubileum for Trondhem Cup ble en suksess. 

Da vi i den forrige artikkelen her i bloggen fortalte om parturneringen hadde vi ikke med at det var premiering også i en B-klasse (alle spilte dog sammen i en pulje). I B måtte en av spillerne i makkerparet ha mindre enn 3 Mesterpoeng, eller makkerparet totalt mindre enn 50 mesterpoeng. De premiene (2) gikk til:

1. Markus Lund - Simen Sørlie Helgeby (Heimdal/Holmestrand)

2. Hilde Vollan - Håkon Kippe (Bridgekameratene/Studentenes) 

På søndag var det lagturnering hvor det deltok 21 lag.

Etter syv kamper var det laget som kalte seg selv Favorittan <3 som var øverst på listen. På det laget spilte Steffen Fredrik Simonsen, Christian Bakke, Marius Bartnes og Ivar Berg.

Her er link til resultatene.

Flere N/S-par følte sikkert de var litt uheldige i dette spillet da de gikk bet i en fin slem. Men den kunne vært vunnet:

Det mest vanlige var at N/S havnet i 6 hjerter spilt av nord etter at han hadde åpnet med 1 grand, og syd hadde brukt overføring til hjerter. Det vanligste utspillet fra øst var ruter 10 til esset. Det er greit å ta spar ess nå for ikke å blokkere stikkene, for nords spar- og ruterstikk (hele fem avkast) gir avkast for fire kløver hos syd. Så hvis øst har hjerter ess er kontrakten trygg, kløveren er beskyttet. Men da trumf ble spilt i tredje stikk var det vest som vant med esset. Derfra kommer (selvsagt?) kløver i skift. Det er tre muligheter:

Du kan ta kløverfinessen, og kontrakten vinnes om kløver konge sitter i saks.

Du kan fyke opp med kløver ess og forsøke å innkassere alle stikkene i spar og ruter med det samme for å kaste kløver. For at det skal gå bra må ikke vest være i stand til å trumfe tredje gang spar eller i tredje/fjerde runde ruter.

Du kan fyke opp med kløver ess og ta ut trumfen, da går det bra om trumfen sitter 2-2 (hjerter 9 blir inntak til nord og avkastene du har der), men du blir uten inntak til nord om trumfen sitter 3-1. Hva ville du gjort?

Hvis det gås opp med kløver ess blir altså nord uten inntak hvis det satses på uttrumfing siden trumfen sitter 3-1. Nord som hadde grandåpning blir altså uten inntak - et paradoks. Hvis spillefører satser på kløverfinessen går som du ser også det galt. Hva med å fyke opp med kløver ess og forsøke å cashe spar- og ruterstikkene med det samme?

Som du ser følger øst som har de to uteværende trumfene behagelig hele tiden i ruter. Dermed gir tre ruterstikk tre kløveravkast, og på spar konge forsvinner syds siste kløver - vunnet kontrakt. Sånn går det om spillefører altså går opp med kløver ess og begynner å ta ruterstikkene først. Hva skjer om spillefører starter med K-Q i spar som kanskje ser naturlig ut? Spar konge gir ett kløveravkast, men øst kan sette i en trumf på den siste sparhonnøren. Det gjør imiderltid ikke noe, syd trumfer over og tar for en stor trumf som etter dette tar ut øst sin siste trumf. Da er hjerter 9 inntak til nord, og der er det tre ruterstikk som gir avkast for de resterende tre kløverne hos syd.  

Det var helt nødvendig å skifte til kløver for å ha en sjanse til bet. Og kløverskift med de kortene hos blindemann (syd) var vel kløverskiftet ganske opplagt?

Ved halvparten av bordene ble det notert +1430 til N/S, tre par var kun i utgang, og resten gikk bet i 6 hjerter.

 


 

Trondheim Cup - par

Studentenes BK har fått det til, en storturnering i Trondheim med deltakelse fra hele landet. Og arrangementet er veldig populært. Kanskje skyldes det et sosialt opplegg som gjør at mange gjør alt hva de kan for ikke å gå glipp av turen til Trondheim for å delta i Trondheim Cup.

I årets Cup som arrangeres i helgen er det tiårs jubileum. Lørdag ble det spilt parturnering, og søndag er det lagturnering.

I parturneringen hvor det deltok 56 par ble det Petter Aulid Eide og Erlend Skjetne (Studentenes BK/Berkåk BK) som stakk av med seieren foran Bjørn Olav Ekren-Ole Berset (Sunndalsøra BK), med Kjell Gaute Fyrun-Ove Andersbakken (Lillehammer/Ringebu Fåvang) på 3.plass.

 


Erlend og...

 

...Petter var best på lørdag.

Her er link til resultatlisten.

I dette spillet kunne de med full styring i meldingsforløpet kontrollert ta noen ekstra parturneringpoeng (giver nord, alle i sonen):

Her var det sannelig store kort! Etter pass fra nord åpner øst med 2 kløver ifølge vanlig system. Vest melder 2 ruter som er "waiting", dvs. det kan godt være en positiv hånd hvis den er balansert. Øst sier 2 hjerter (2 kløver er utgangskrav), og vest løfter til 3 hjerter som er sterkere enn 4 hjerter i denne posisjonen. Da kan øst gå i 4 grand, men han kan også ta det litt roligere og melde 4 kløver - kontrollmelding. Vest kontrollmelder i så fall 4 ruter, og da kommer 4 grand fra øst. Vest viser ett ess, og da er det storeslem på gang! Øst fortsetter imidlertid sine undersøkelser med 5 grand. Det viser storeslemsinteresse og ber makkeren melde en konge om han har det, og her kommer 6 ruter - ruter konge! (vest bør vise ruter konge selv om han har kontrollmeldt ruter, for makkeren behøver ikke vite at 4 ruter innebærer kongen). Etter dette vet øst nok, vest har vist spar ess, ruter konge og hjerterstøtte! Så da kan vel øst melde 7 hjerter? Nei, det er en stor feil i parturnering. Her er det tretten stikk fra topp, og det bør meldes 7 grand for å få med det lille ekstra.

 

Å spille 7 hjerter med disse kortene i Trondheim lørdag ga -14 til Ø/V. De som var i 7 grand (over halvparten) fikk +9. Å notere 7 grand med tretten gir +2220 mot +2210 for 7 hjerter, men i parturneringsregnskapet er forskjellen mye større! 

Søndag spilles det altså lagturnering, og vi kommer tilbake med spill og resultater derfra.

Fra NBF sitt bridgekurs (online)

På BBO fortsetter bridgekurset Spill Bridge 2, et oppfølgingskurs etter Spill Bridge 1. Det har nå vært åtte kurskvelder (av 12), hver onsdag, og det er tydelig fremgang å spore for alle deltakerne.

Onsdag kveld handlet det om innmeldinger. Etter en forelesning om det temaet ble det som vanlig spilt en liten turnering. Da kom et spill hvor utspilleren ble satt på prøve. Nord hadde:

Og meldingene gikk:

Hoppet til 3 kløver viste lang kløverfarge (sperremelding). Hva ville du spilt ut?

Nord vet at vest har hjerter konge. Han vet også at Ø/V trolig har en haug med kløverstikk. Så kanskje dette ikke er et spill hvor man skal spille ut fra "longest and strongest", dvs. invitere fra langfargen sin som normalt er riktig utspill mot grandkontrakt. Ved noen bord forsøkte nord ruter knekt i utspill. Det var en innerblink av dimensjoner! Slik så hele spillet ut:



Der ruter kom ut mot vests 3 grand vant syd med ruter ess og la hjerter knekt på bordet. Dermed tok forsvaret de seks første stikkene - to bet før spillefører fikk komme inn. Morsomt!

Vel, ikke så morsomt for vest, da...han var nokså uheldig synes jeg.

 

Avtaler som glemmes

Hvorfor skjer det så ofte at bridgespillere glemmer konvensjoner og spesielle avtaler de har? Hva kan vi gjøre med det?

Egentlig er det for de fleste ikke  mye å huske på når det gjelder avtaler de har med sin faste makker. Mange har mye mer å huske på i dagliglivet, i jobbsammenheng osv., og da tror jeg ting glemmes sjeldnere? I bridgen er det tydeligvis vanskeligere. Til stadighet hører man spillere si: "Sorry makker, jeg glemte den avtalen", og dermed har han ikke sjelden påført makkerparet et stygt tapsspill.

Når vi spiller bridge har vi mange ting å tenke på, ikke bare avtalene vi har, men vi skal vurdere situasjoner både i motspill, spill og meldinger. Vi skal spille ut, følge med godt på hva som skjer, telle osv., og du sitter og spiller under press hele tiden. Vi er redde for å gjøre feil, og da skjer nettopp det - feil - og det paradoksale er at vi ikke sjelden får dårlige spill pga. av vi har en god konvensjon på reperotaret - fordi vi glemte hele greia!

Siden det er slik er det en påstand som har noe for seg at vi heller enn å lesse på med konvensjoner bør gjør det enkelt i systemveien. Da får vi i alle fall ikke dårlige spill pga. av at vi glemmer vårt eget system! Men dette blir en balansegang. Vi vil jo også gjerne ha et bra system og gode redskaper for å kunne løse forskjellige meldeproblemer på en god måte. Og her ligger kanskje nøkkelen til å huske avtalene bedre, tenke på at konvensjonene er REDSKAPER, tenke på hvilken nytteverdi redskapet har!

Å huske det vi har avtalt blir lettere om vi idet noe nytt blir innført fokuserer på HVORFOR vi ønsker å bruke det. De fleste pugger systemet omtrent som en lang rekke tyske preposisjoner som skal styre dativ, men det er ikke optimal læring. I stedet for å pugge bør vi tenke godt gjennom HENSIKTEN med konvensjonene, og problemene i meldesituasjonene de er ment å løse.

I mange makkerpar er det en av spillerne som er mest systeminteressert. Han eller hun foreslår en rekke ting, og makkeren som jo ikke vil være negativ svarer: "Ja, det kan vi godt bruke". Ofte får han overlevert en haug med notater, kanskje ei systemblekke, og den må han lære seg. Pugge! Så han pugger. 

Pugging er ikke beste måte å lære seg system på. Mye bedre er det hvis begge i makkerparet deltar i utformingen av systemet, at begge går gjennom de konvensjoner som vurderes innført. Da bør det ikke bare gås gjennom hva meldingen betyr, men HVORFOR, HVORDAN og HVA.

Hvorfor innfører vi det her?

Hvordan fungerer konvensjonen, hvordan brukes den best mulig (og da ikke glemme "følgemeldinger", dvs. hvordan går meldingene etter den første eller andre meldingen)?...og...

Hva er det vi ønsker å dekke med konvensjonen?

Idet vi innfører noe nytt i systemet må altså BEGGE i makkerparet sørge for å få en god forståelse av hva slags kort det som innføres er ment å dekke. Da blir det lettere å huske!

For mange av de vanligste konvensjonene er dette ganske enkelt, og de konvensjonene blir heller ikke så ofte glemt. For eksempel bruker vi Stayman for å finne majortilpasning, Blackwood (eller Key Card) for å unngå å melde slem når motparten har to kjappe stikk (for eks. to ess) osv.

Men etter hvert som vi innfører mer og mer blir det mange konvensjoner som vi av forskjellige grunner bare blir enige om å bruke uten å gjøre godt nok grunnarbeide. Kanskje er det en god spiller i klubben som foreslår noe som han synes er bra. Kanskje ser vi på BBO at Brogeland-Lindqvist bruker en konvensjon som ser glimrende ut. Så innfører vi de tingene...

Men ofte blir det nye bare stående på systemkortet, kanskje lenge, til det plutselig kommer i bruk, og da er det ikke sjelden at en (eller begge) i makkerparet glemmer avtalen med tapte poeng som resultat. Vi taper altså poeng fordi har innført noe bra i systemet - et stort paradoks!

Hvis vi før vi begynner å bruke det nye sørger for å bli sikre i hvorfor vi innfører det, og forstår hvilke kort og meldesituasjoner dette gjelder, er det mye lettere å huske det idet det oppstår.

Jeg skal gi et par eksempler fra en treningsgruppe jeg jobber med, åtte bra spillere som er ganske erfarne. I to spill på rad ble det noen nitriste misforståelser pga. av avtaler som ble glemt. 

Støttedoblinger

Det første dramaet oppstod ved at noe så vanlig som støttedoblinger, en variant veldig mange bruker ble glemt.


Støttedoblingene dekker EN spesiell situasjon; når åpneren har anledning til å høyne svarerens majorfarge etter 1-over-1 svar, eller åpneren kan doble innmeldingen.

Støttedobling skiller da støtten fra den direkte støttemelding til 2 ved at doblingen viser trekorts, direkte støtte viser fire. Fordelen er at svarer umiddelbart får vite hva slags støtte han har til fargen sin, og det kan være viktig for eksempel om motparten melder mer, og svareren vurdere å konkurrere videre. 

Hvordan kan ganske erfarne spillere glemme slikt?

Det skjer fordi de bruker opplysende doblinger i mange andre situasjoner, og situasjonene blir blandet sammen.

Meldingene gikk (vest giver, alle i sonen):

Spilleren på vest sin plass tenkte (korrekt nok) at her bør jeg melde en gang til over innmeldingen 2 ruter. Men 2 spar er vel i overkant, for det blir oppfattet som reversmelding. Men hva kan være bedre enn å doble opplysende og få sparfargen på banen?

Så han doblet, men det var bare det at makkerparet hadde avtalt støttedoblinger, så makkeren oppfattet doblingen som trekorts hjerter. Da øst videre i meldingsforløpet insisterte på hjerterkontrakt trodde vest, som aldri innså feilmeldingen sin, at øst hadde en skikkelig lang hjerterfarge. Dermed lot han øst få spille 4 hjerter doblet. Slik så Ø/V sine kort ut sammen:


Å spille 4 hjerter doblet ble selvsagt ingen fest, og det endte med tre doblede, -800. 

Meldingene i dette spillet bør være ganske enkle. Vest bør melde en gang til over 2 ruter, og han sier best 3 kløver. Nå spør øst om ruterstopper med 3 ruter, og da makkerparet ikke har stopper i den fargen unngår de 3 grand. De blir spillende 4 spar, eller 5 kløver. Begge deler er utganger som står, og da Ø/V ved det andre bordet kom i 4 spar og noterte +650 kostet forglemmelsen 15 IMP.

Like etterpå gikk meldingene:


Syd satt med 12 hp og K-Q femte i ruter, og automatisk meldte han 3 ruter. Da var det spillet ødelagt for N/S, for de hadde innført såkalt Transfer-Lebensohl (Rubensohl) etter innmelding mot egen 1NT. I den konvensjonen brukes overføringer på tre-trinnet, og dermed viste syds 3 ruter hjerterfarge! Nord meldte 3 hjerter, og da syd hadde trekorts farge der og singelton i spar meldte han 4 hjerter. Dermed "fant" makkerparet 4 hjerter på tre-to tilpasning, ingen festaften det heller.

Så hvorfor ikke heller spille enkelt uten alskens fikse ting på systemkortet? Jo, som sagt er det endel å si i favør av det. Men det er noen konvensjoner som har veldig mye for seg og vil gi oss mange ekstra poeng - bare vi husker dem...

Men hvis vi innfører slike ting må vi forsikre oss om at vi skjønner behovet for konvensjonen, og forstår hva meldesituasjoen behøver for lettest å kunne løses bra. Gjør vi det vil begge lettere kunne huske avtalen når situasjonen oppstår.

Transfer-Lebensohl (Rubensohl)

Denne konvensjonen brukes altså idet motparten har meldt inn over vår 1NT. Opplegget er at vi på tre-trinnet bruker overføringer. Det medfører to soleklare fordeler:

- Overføringen sørger for at grandåpneren blir spillefører om vi skal spille med svarers farge som trumf.

- Svareren får både meldt med sin farge når han har sterke nok kort til utgang og når han har bare til å invitere.

Dette er en konvensjon som pga. av de nevnte fordelene anbefales varmt fremfor i slike meldesituasjoner å melde naturlig.

I helgen kom et spill i en lagturnering som viste med all mulig tydelighet hvor god denne konvesjonen kan være:.

 

Da øst meldte inn 2 spar meldte syd 3 hjerter som naturlig og krav. N/S holdt seg unna slem, og endte i 4 hjerter. Det var bra siden slem spilt av syd går raskt bet med to sparstikk til Ø/V.

Men slem er i praksis nedlegg spilt av nord. Hvis N/S hadde spilt med Rubensohl ville meldingene ha startet slik:

 
3 ruter viser altså minst femkorts hjerterfarge og minst styrke til en innvitt. Nord viser da tillegg med 4 hjerter, og syd vil vurdere slem. Beste melding er kanskje 5 kløver - kontrollmelding - da settes fokus på manglende sparkontroll. Nord har sparkontroll så lenge han er spillefører, og han bidrar med 5 ruter - kontroll i ruter. Syd kan kanskje melde slemmen nå, det er dog hardt meldt, denne gangen til en meget god kontrakt. Etter tradisjonelle metoder med ny farge som naturlig vil 3 hjerter ødelegge N/S sine sjanser til å kunne melde og vinne 6 hjerter. (merk at 6 hjerter er bedre enn 6 grand siden trumfkontrakten kan vinnes selv om kløveren sitter 4-1)

Så her i denne artikkelen sier jeg kanskje litt vel mye "ja takk, begge deler"?

"Gjør det enkelt, ikke bruk alt for mange konvensjoner"

Og samtidig snakker jeg varmt om noen konvensjoner...


Og joda, vi må vel forsøke å tenke flere ting samtidig i denne sammenhengen. Vi ønsker selvsagt å bygge et godt system samtidig som vi vil ha det såpass oversktlig at vi unngår å glemme avtalene våre. For at systemet skal bli bra nok bør vi nok innføre enkelte, gode ting...

Mitt tips blir:

Hvis noe nytt innføres, bruk god tid til ikke bare å lære hvordan konvensjonen fungerer, men også for å finne ut hvilke meldesituasjoner dette gjelder, og håndtypene som konvensjonen skal løse.

Hvis den jobben gjøres bra nok blir det mye enklere å huske avtalene våre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvilket stikk fikk motparten?

I en lagturnering i helgen ble en lilleslem vunnet pga. et tilsynelatende uskyldig feilspill av den ene motspilleren, og en søt sluttposisjon oppstod. Hvis du gjetter hvilket ene stikk Ø/V fikk i motspill mot 6 kløver har du veldig god fantasi.


N/S meldte seg opp i 6 kløver som var litt i overkant, det er bare elleve toppstikk med to i hjerter. En liten sjanse er hjerter konge dobbel i saks, da er det tre hjerterstikk etter liten til knekten fulgt av esset som i så fall feller kongen. Merk at det ikke går å spille hjerter dame, da dekker øst og det blir kun to hjerterstikk. Så kongen dobbel ser ut til å være det lille halmstrået. Slik satt det ikke, men det er andre sjanser om man ser kun på N/S sine kort. Det kan bli et innspill av øst i ruter eller spar om han har det riktige kortene (for spillefører), i så fall kan han blir nødt til å spille unna hjerter konge slik at det blir tre stikk i den fargen. Beste sjanse er at vest har fem spar og hjerter konge, da står kontrakten med riktig spill.

Spar 9 kom ut til esset. En spar ble trumfet i andre stikk, så kløver ess og kløver til damen. Hvis kløver hadde vært fordelt 2-2 ville det vært noen ekstra muligheter, bl.a på grunn av nords ruter 9 (!), men de variantene kan du tenke litt på selv. Da kløversitsen ble oppdaget (vest kastet ruter) ble en tredje kløverrunde tatt. Da gjorde vest sin feil siden han kastet en spar. Det ser kanskje uskyldig ut, for vest ser jo at øst holder sparen. Men vest bør også se at å la øst bli alene om sparholdet er farlig, øst kommer under press. Det fulgte hjerter til knekten og en andre sparstjeling ble tatt, og den tok pga. av vests sparavkast med seg vests siste spar . Da var dette igjen:

Nå var plutselig kontrakten mulig å vinne ved hjelp av et innspill av øst (strippe ruterne og sette inn øst i spar), og det ville vært mulig selv om øst hadde hatt en ruter mer og en hjerter mindre. Nord tok i denne diagramsituasjonen sin siste kløver. Om øst hadde hadde to hjerter og tre ruter ville han vært nødt til å kaste en ruter for å holde to hjerter og spar 8. Slik det satt var allerede øst nede på bare to ruter siden han hadde kun to fra start, og på kløver 8 kastet han hjerter 7. Da fulgte ruter konge, ruter til esset og spar 6 fra bordet. På den kastet nord ruter 9, og øst vant stikket bare for med to kort igjen å være nødt til å spille unna hjerter K-10 til spilleførers kombinerte saks, A-3 hos syd og Q-8 hos nord. Pluss 920 til bokføring skjedde kun ved ett bord, det ble 1+3 +2+6 = 12 stikk.

Merk at om øst hadde hatt fem spar fra start (for eks. fordelingen 5-3-3-2) så ville dette sluttspillet vært mulig å ordne selv uten hjelp. Det ville kunnet skje ved nettopp å trumfe to spar, så skvise øst ut av eventuelle frikort i ruter og den femte sparen (han må holde tre hjerter (eller to etter at liten til knekten har blitt spilt tidligere), og så sette han inn på hans siste spar for å få hjerterfavør til slutt.  

En ganske sjelden konklusjon på spillet får man si: I en lilleslem hvor motspillerne rår over åtte spar, de seks høyeste utenom esset, og hvor spillefører har singelton mot esset på den andre siden, ble forsvarets ene stikk spar 8. Gjettet du det?

  

Meldeteknisk stoff: Nyttige konvensjoner

Det er ikke slik at det er nok å lesse på med konvensjoner på systemkortet vårt. Samtidig som man bygger et funksjonelt system er det viktig å tenke på hva slags håndtyper man ønsker å dekke, hvor frekvent variantene er, og hva slags fallgruver det er vi forsøker å unngå.

Kortfargevisning (Splinter)

Dette er et prinsipp som har veldig mye for seg. Å få vite om en kortfarge hos makker gjør at man kan vurdere kortene godt. En ting er at om man har singelton mot for eksempel tre små så er alle honnørene i de andre fargene virksomme. Da behøves langt færre honnørpoeng til sammen for utgang, eller for den sakens skyld slem, for honnørpoengene vi har skal dekke opp kun taperne i tre farger, ikke fire. En annen ting, og kanskje like viktig, er at om det dreier seg om minorkontrakt eller 3 grand så er det essensielt å finne ut om vi har en veldig sårbar farge.

Ofte vil man satse på 3 grand fremfor 5 i minor når den ene hånden har en langfarge i minor, eller vi har tilpasning i en minorfarge, men det kan være veldig verdifullt å finne ut at 3 grand rett og slett er en dårlig utgang og at 5 i minor har mye større sjanase. Vi skal se på en metode for å diagnostisere slikt etter grandåpning.  

Minorkontrakt, eller 3 grand?

Mange spiller med overføring ikke bare til majorfargene, men også til 3 i minor. Det har mye for seg for å kunne spille 3 kløver eller ruter heller enn 1 grand hvis svarhånden har en langfarge i minor og svake kort. Enkelte bruker det kombinert med en variant av minorstayman så svarhånden også kan bruke konvensjonen om han har begge minor. Det er utallige variasjoner av dette, og det er mest avtalespørsmål hvordan det legges opp - kun fantasien setter begrensninger...

Det vi imidlertid skal se på her er noen eksempler på hvordan et godt prinsipp i de videre meldinger hjelper oss til å unngå "dumme" 3 grandkontrakter, og/eller finne fine slemmer også.

I denne illustrasjonen antar vi at makkerparet har både 2 spar- og 2 grandsvar over 1 grand som minoroverføring, så 2 spar viser kløver (evt. kløver eller begge minor), mens 2 grand viser ruterfarge, Jeg anbefaler at disse meldingene ikke brukes med minorfarge og firekorts major, da kan vi starte med Stayman.

Prinsippet jeg liker er at overføring til minor fulgt av en melding i en annen farge viser kortfarge.

Over 2NT som overføring til ruter bruker mange at grandåpnerens 3 kløver viser støtte i ruter (honnør), 3 ruter benekter støtte. Å bruke det slik er nyttig om svarhånden har en bra minorfarge og nesten til utgang, for eksempel A-Q eller K-Q10 sjette og svært lite utenom. Hvis han får vite om honnør i langfargen sin er det mange stikk å hente hos svarhånden, hvis ikke er som regel delkontrakt i minorfargen å foretrekke.

Over 3 ruter fra åpneren kan svarhånden passe, og over 3 kløver kan han si 3 ruter som er stoppmelding om han bare har en langfarge og ønsker å flytte fra 1 grand til minorkontrakt.

Hvis svarhånden etter å ha overført til minorfarge går videre så viser han kortfarge.


En slik melding er kun utgangskrav i første omgang, men det kan innebære sleminteresse.

Grandåpneren skal i første omgang gå ut fra at det kun dreier seg om å finne riktig utgang, og bare vurdere hvordan det med svarhåndens kortfarge ser ut. Hvis grandåpneren har gode kort i svarhåndens kortfarge kan han foreslå 3 grand, og vi kan spille der. Hvis singeltonvisningen fortalte grandåpneren at 3 grand er et elendig prosjekt (kanskje mangler vi stopper) melder han noe annet.

Vi skal gi noen eksempler, syd åpner med 1 grand (15-17):

 

Her har svarhånden en hånd hvor 3 grand er en mulighet, 5 ruter en annen, og om grandåpneren har akkurat de riktige kortene kan det stå slem til og med.

Han starter med 2 grand - overføring til ruter. Samme hva åpneren melder (3K eller 3R) sier han så 3 spar - singelton. La oss gi åpneren et par vanlige grandhender:

EKSEMPEL 1:

 


Grandåpneren har 6 hp i spar og dobbel stopper. Han bør idet nord viser singel spar foreslå 3 grand. For oversiktens skyld, slik ser N/S sine kort ut sammen i dette tilfellet:


Legg merke til at i dette spillet står det ikke i 5 ruter en gang, N/S mangler tre ess! 3 grand derimot er normalt enkelt å vinne.

EKSEMPEL 2:

Her har svarhånden en dårlig sparfarge, og han bør ikke satse på 3 grand. Han melder 4 ruter over 3 spar og sier med det at 3 grand skal vi i hvertfall ikke spille. Slik ser N/S sine kort ut med den åpningshånden:

 

I 3 grand er det ganske sannsynlig at motparten starter med fem sparstikk og kløver ess - to bet. Det skal ikke mye til før den kontrakten går bet. Over 4 ruter fra åpneren finner N/S 5 ruter som nord vet bør være en fin utgang, og i dette tilfellet er det en lettspilt en.

EKSEMPEL 3:

Så et eksempel hvor grandåpneren har fantastiske kort for ruterkontrakt. Han kan imidlertid ikke vite om svarhånden kun er ute etter utgang, eller om det kan stå slem. Men grandåpneren kan varsle fra om at han har kort som bare har blitt bedre pga. den informasjonen svarhånden har gitt.  

Her har grandåpneren virkelig helt perfekte kort for ruterkontrakt. Det sier han fra om ved å melde 4 spar! For å gjøre det må han ha supre kort med massevis av kontroller og intet bortkastet i spar. Går meldingene sånn bør nord se at slem har sjanser. Som du ser står 6 ruter enkelt i dette spillet.

Vi kunne gitt uttallige eksempler. For tiden driver undertegnede å trener med tre makkere forut for diverse turneringer i Europa i sommer, og under meldetrening hvor grandapparatet har vært fokus kom en rekke slike og lignende hender. Prinsippet med overføring til minorfarge fulgt av kortfargevisning har vist seg å være funksjonelt. Eksemplene gitt her i denne artikkelen er hentet fra slik meldetrening.

Vi har også innført at overføring til minorfarge fulgt av hopp er renons, men da må svarhånden ha en sleminvitthånd siden hoppet gjør at vi ikke lenger kan spille 3 grand.

De som spiller med omvendte minorstøttemeldinger (1 i minor - 2 i minor som krav) kan med fordel legge inn varianter for vise kortfarge også der, for å avsløre det samme også i de spillene, først og fremst at 3 grand kanskje er helt elendig og at utgang i minorkontrakt er mye bedre. 

 

En sjelden sluttposisjon

Skviser forekommer antagelig hyppigere enn mange spillere tror. Av og til kommer skvisen helt av seg selv, ofte fordi en motstander rett og slett har for mye å passe på. Så hvis spillefører ikke kludrer til overgangene mellom hendene blir stakkeren skviset sønder og sammen. Dobbelskviser er sjeldnere. De forekommer når de to motspillerne har en farge hver de må passe på, og så klarer ingen av dem å holde den siste fargen.

Dagens eksempel på skvis er mer avansert, og det ser liksom ikke ut til at forutsetningene for skvis er tilstede. For ofte er det slik at man må ha gitt bort det antallet stikk man skal gi bort ("tempoet" må være i orden, som det heter), og mangler kun ett stikk som kan komme ved hjelp av skvis. I dette tilfellet er det imidlertid en slags dobbelsidig trumfskvis uten tempo - intet mindre!

Spillet forekom i en parturnering i helgen. Han som jeg bakspilte hadde sjansen til å få til et lite kunstverk, men var dessverre ikke på høyden og gikk bet.

 

Vest var altså i den hardmeldte slemmen 6 ruter, og nord spilte ut hjerter konge til østs ess. Kontrakten vinnes på denne måten:

Det spilles fem runder ruter, kløver ess og kløver til damen. Da blir situasjonen seende slik ut:

.

Nå spilles kløver konge og den interessante posisjonen oppstår:

Syd må enten kaste en spar eller en hjerter. Hvis han kaster hjerter kan spillefører om han leser sitsen korrekt spille hjerter knekt som tar med seg syds nier, og selv kaster han en spar. Nord vinner for hjerter dame, men hjerter 7 står plutselig og er det tolvte stikket!

Altså kaster syd en spar idet kløver konge spilles. Så er det nords tur til å svette. Hvis han kaster en hjerter kan spillefører trumfe hjerter 7, og damen faller. Da står hjerter knekt - det tolvte stikket, og spar ess er inntaket.

Altså må også nord kaste en spar. Da spilles simpelthen spar ess og nok en spar, og siden fargen på det tidspunktet sitter 2-2 vinnes det tolvte stikket for spar knekt  med vests siste trumf som inntak. Hvis spillefører er i det artistiske hjørnet kan han spille spar ess og legge sekseren, så spar 9 og legge knekten. Da vinnes det tolvte stikket for spar 2!

Elegant?

 

Kortblind eller grådig?

Dette spillet er hentet fra en parturnering i helgen. Jeg spilte ikke selv, så denne gangen var det i alle fall ikke jeg som var kortblind. Men det var en god spiller som var i aksjon, landslagsaktuell for New Zealand og tatt ut som reserve på årets landslaget. Var han kortblind, eller var han grådig? Ser du umiddelbart hvilke tilsynelatende ubetydelige kort som kan komme i spill her? 

Som syd var vår venn havnet i den gode slemmen 6 kløver. Den har veldig bra sjanser selv om hjerterfinessen skulle ryke.

Mange N/S-par fant ikke slem da syd etter å ha åpnet med 1 ruter og fått 1 hjerter fra nord meldte 1 grand i andre runde. Det er kanskje en fristende gjenmelding i parturnering, men korrekt melding er 2 kløver som gjør det mye lettere å finne frem til 6 kløver.

Mot 6 kløver spilte vest ut spar knekt. Den ble stukket med kongen, så ble hjerterfinessen tatt i andre stikk. Den holdt, og det så lyst ut, faktisk kunne det kanskje bli overstikk nå. Fortsettelsen var kløver ess fra bordet, og sekseren kom fra øst, Nå tok han nok en stor kløver fra nord, men da kastet øst en spar så det var kanskje ikke helt rett frem likevel

Joda, å vinne tolv stikk bør gå greit, og det er fortsatt muligheter for å vinne tretten. Vår venn spilte seg over på ruter ess og spilte hjerter. Vest la liten og finessen ble tatt igjen, og den holdt også denne gangen. Hva nå? Spillefører har en bortimot en 100% variant for tolv stikk ved å spille hjerter 4 å trumfe den, vest har jo igjen kongen. Så ta for kløver knekt og ruter konge med sparavkast fulgt av spar mot esset. Selv om vest som på det tidspunktet har igjen en trumf skulle trumfe sparspillet går det fint, nord følger med den siste lille sparen og bordet står med hjerter ess, spar ess og trumf dame. Hvis vest følger på spar mot bordet vinner esset, trumf dame og hjerter ess tar stikk elleve og tolv, og forsvaret vinner det siste i spar.

Det er klart man vil føle at det nok kunne blitt overstikk her, men i en stor parturnering vil 6 kløver med hjemgang garantert gi en hyggelig score på dette spillet.

Syd var dog enten kortblind, eller grisk. Etter den andre hjerterfinessen tok han for hjerter ess. Hvis vest følger med liten er det safe å trumfe den fjerde hjerteren lavt siden vest har igjen kongen (han bør legge kongen i tredje hjerterrunde om han har fire, for hans fjerde hjerter vil å så fall være større en bordets firer uansett). Så hvis den fjerde hjerteren trygt kan trumfes med nieren, tas for ruter konge, spar til esset og spar til stjeling med knekten - altså krysstrumfes for tretten stikk (2+3+2+6 trumfstikk). Men hvis vest har bare tre hjerter kan han trumfe over syds nier og spille trumf, og da blir det faktisk bet! Da vest fulgte med hjerter konge i tredje hjerterrunde ble syd litt usikker. Han gikk fortsatt for tretten stikk. Planen var å stjele spar lavt, så ta for ruterkongen og krysstjele resten. Han tok for spar ess og spilte spar til kløver 9, med magert resultat:

Vest stjal over i tredje sparrunde og fridde seg kjapt med trumf. Dermed ble det bare elleve stikk - en særdeles nitrist bet.

Jeg tror syd var for ambisiøs her. Han bør sikre seg denne kontrakten. En trygg variant er som sagt å stjele nords lille hjerter lavt uten å ta for esset først (han vet vest har igjen kongen). Det betyr at vest burde lagt på kongen da hjerter ble spilt mot bordet i andre hjerterrunde for å se ut som en mann som har kongen dobbel fra start. Da kan spillefører gå galt om han forsøker å stjele spar lavt som vår venn gjorde, for vest har lagt fellen, det var i spar han hadde dobbelton!

Men det er en annen safevariant, selv om vest legger hjerter konge. Merk at øst fulgte med kløver 6 i første trumfrunde. Det er et viktig kort, for nå kommer nords kløver 5 i spill. Spillefører kan, idet han begynner å bli litt redd for at kontrakten kan gå bet pga. av overstjeling fra vest og trumf derfra, stjele en spar eller en hjerter med kløver knekt, så seile sin siste trumf (nieren), for vest har ikke stor nok kløver til å dekke (hvis vest hadde hatt J-6-x-x ville han etter denne utviklingen hatt trumfstikk - syd nieren singel, vest J-6 og nord Q-5).  

Gjettet du på at kløver 5 og kløver 6 skulle få betydning i dette spillet?